Fra og med 1. september 2017 trer de nye reglene om Aksjesparekonto i kraft. De innebærer at en personlig skatteyter kan opprett en investeringskonto (aksjesparekonto), som kan benyttes som et «depot» der aksjegevinster mv kan mottas skattefritt etter gitte kriterier.
I korte trekk innebærer reglene følgende:
- Personlig aksjonær kan opprette aksjesparekonto hos tilbyder av slike konti
- Overføring av børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andel i aksjefond anses som innskudd på kontoen. Det samme gjør kontantinnskudd til kontoen.
- Gevinster ved salg av disse verdipapirene tilknyttet kontoen skattlegges ikke så lenge gevinsten tilføres aksjesparekontoen.
- Uttak fra kontoen beskattes med det som overstiger tidligere innskudd + skjerming
Gunstig overgangsregel
Det er viktig å merke seg en svært gunstig overgangsregel som gjelder frem til utgangen av 2017. Overgangsregelen tillater skatteyter å overføre verdipapirer som omfattes av ordningen UTEN skattelegging. Dersom man f eks har en stor latent gevinst på børsnoterte aksjer, kan disse aksjene altså overføres skattefritt til aksjesparekontoen. Når aksjene i neste omgang selges, så skjer salget uten beskatning så lenge oppgjøret holdes innenfor aksjesparekontoen.
Bankene er klar
De aller fleste banker er klare med Aksjesparekonto allerede ved ikrafttredelse av ordningen 1. september. Opprettelse av selve kontoen er i de fleste tilfeller gratis. Det gis etter Skatteloven ikke rente på bankinnskudd på Aksjesparekontoen.
Nedenfor følger utdrag fra Skatte-ABC som omtaler regelverket for Aksjesparekonto nærmere.
Aksjesparekonto
1. Generelt
Sktl. § 10-21 har regler om at personlige skattytere kan opprette en investeringskonto (aksjesparekonto) hos en tilbyder av en slik konto. Midler på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond. Gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og andeler på kontoen er ikke skattepliktig og tap er ikke fradragsberettiget. Uttak fra kontoen som etter at det er gjort fradrag for skjerming overstiger tilbakebetaling av innskudd, er skattepliktig. Fradrag for eventuelt tap kan først kreves ved opphør av kontoen. Utbytte på aksjer, egenkapitalbevis og andeler som står inne på kontoen, skattlegges på vanlig måte.
Reglene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og har ikke trådt i kraft ved avslutningen av redaksjonsarbeidet for Skatte-ABC 2017.
2. Hvem som kan tilby aksjesparekonto
Det vil bli gitt nærmere regler i forskrift om hvem som kan tilby aksjeparekonto og hvilke tjenester som skal inngå i ordningen, jf. sktl. § 10-21 første ledd annet punktum.
3. Aksjer og andeler som omfattes av ordningen
3.1. Generelt
Aksjesparekonto kan opprettes for investering i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskaper i land innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS, jf. sktl. § 10-21 annet ledd første punktum.
3.2. Børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis
Aksjene og egenkapitalbevisene må være notert på norsk eller utenlandsk børs når de tas inn på kontoen. Aksjer og egenkapitalbevis kan bli værende på kontoen selv om aksjene eller egenkapitalbevisene senere endrer status fra å være børsnoterte til å bli ikke-børsnoterte.
Aksjer og egenkapitalbevis hvor børsnoteringen er suspendert kan ikke tas inn på kontoen så lenge suspensjonen varer. Aksjer notert på Oslo Axess regnes som børsnoterte aksjer.
Som børsnoterte aksjer regnes ikke aksjer notert på OTC-listen (utarbeidet av Norges Fondsmeglerforbud) og aksjer notert på Merkur Market (egen markedsplass på Oslo Børs). Det samme gjelder aksjer som er notert på tilsvarende lister i utlandet.
3.3. Andeler i aksjefond (verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel)
Ordningen gjelder for andeler i verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel ved inntektsårets begynnelse, jf. sktl. § 10-21 annet ledd annet punktum. Dette gjelder andeler i verdipapirfond hvor all utdeling fra fondet skal regnes som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10-20 tredje ledd bokstav a. Aksjeandelen beregnes på samme måte som ved fastsettingen av hvor stor andel av utdelingen fra fondet som skal anses som aksjeutbytte vs. rente, jf. sktl. § 10-20 og emnet «Verdipapirfond», pkt. 3.2.
For fond som er etablert i inntektsåret, beregnes andelen ut fra forholdet ved inntektsårets utgang. Viser det seg ved inntektsårets utgang at aksjeandelen ikke er tilfredsstilt, må fondsandelene tas ut av kontoen. Om beskatning ved uttak, se pkt. 7.
Hvis kravene til aksjeandel var tilfredsstilt på måletidspunktet som angitt ovenfor, kan andelene bli stående på kontoen selv om aksjeandelen senere endrer seg.
4. Innskudd på kontoen
4.1. Generelt
Overføring av aksje, egenkapitalbevis eller andel i aksjefond fra kontohaver til aksjesparekontoen anses som innskudd på kontoen, jf. sktl. § 10-21 sjette ledd. Innskuddet settes til aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet. Overføringen skattlegges som realisasjon hos kontohaveren, jf. sktl. § 10-31 og emnet «Aksjer – realisasjon». Ved beregningen av gevinst eller tap utgjør vederlaget aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet, jf. sktl. § 10-21 sjette ledd annet punktum. Innbetaling av kontanter på kontoen anses som innskudd og øker skjermingsgrunnlaget.
4.2. Overgangsregler
Personlige aksjonærer kan i inntektsåret 2017 fra og med ikrafttredelsestidspunktet velge å overføre aksjer og andeler i aksjefond til aksjesparekontoen uten skattlegging, jf. endringslov til skatteloven mv. VIII. Innskuddet på kontoen settes til inngangsverdien på aksjene eller andelene som overføres. Ev. ubenyttet skjerming på de overførte aksjene og andelene anses som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen.
5. Midler på kontoen
Midler på kontoen kan bare benyttes til å investere i aksjer i børsnoterte selskaper, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS, jf. sktl. § 10-21 annet ledd. Se nærmere pkt. 3. Kontoen kan også inneholde kontanter, men det kan ikke beregnes rente på kontoen, jf. sktl. § 10-21 annet ledd siste punktum.
Vederlag ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og andeler som inngår på kontoen, skal tilføres kontoen. Gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og andeler på kontoen, er fritatt for skatt. Tap ved realisasjon er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 10-21 tredje ledd.
Utbytte som knytter seg til aksjer, egenkapitalbevis og andeler som står på kontoen skattlegges på vanlig måte hos aksjonæren. Utbytte som går inn på kontoen regnes som innskutt kapital, jf. pkt. 4.1.
6. Skjerming
Det beregnes skjerming på grunnlag av kontohaverens innskudd av aksjer, egenkapitalbevis, andeler og kontanter på kontoen. Skjermingsgrunnlaget fastsettes til det laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år, jf. sktl. § 10-21 femte ledd femte punktum. Skjermingen knytter seg ikke til de enkelte aksjer mv. innenfor ordningen. Skjermingen tilordnes kontohaver den 31. desember i inntektsåret, jf. sktl. § 10-21 femte ledd siste punktum.
Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten, se sktl. § 10-12 femte ledd fjerde punktum.
Det er Skattedirektoratet som fastsetter skjermingsrenten etter delegasjon fra Finansdepartementet, jf. FSFIN § 10-12-1 første ledd. Direktoratet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret, jf. FSFIN § 10-12-1 annet ledd. Skjermingsrenten kunngjøres på www.skatteetaten.no/aksjer.
Skjermingsfradraget kan ikke overstige skattepliktig uttak fra ordningen og utdeling av skattepliktig utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen, jf. sktl. § 10-21 femte ledd første og annet punktum.
Ubenyttet skjerming legges til skjermingsgrunnlaget og kan fremføres til fradrag i senere års uttak og utbytter, jf. sktl. § 10-21 femte ledd tredje punktum.
7. Uttak fra kontoen
Overføring av aksje, egenkapitalbevis eller andel fra aksjesparekontoen til kontohaver anses som uttak fra kontoen, jf. sktl. § 10-21 sjette ledd femte punktum. Uttaket settes til verdien av aksjen, egenkapitalbeviset eller aksjefondsandelen på overføringstidspunktet.
Som uttak fra kontoen regnes også uttak som skjer i forbindelse med skifte mellom ektefeller, selv om den ene ektefellen umiddelbart fører aksjene eller andelene over på en annen konto.
Uttak som overstiger innskuddet tillagt skjerming anses som skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 10-21 fjerde ledd annet punktum. Ved uttak fra kontoen, anses innskudd på kontoen for å være tatt ut først, jf. sktl. § 10-21 fjerde ledd første punktum. Fradrag for eventuelt tap kan først kreves ved opphør av kontoen, se pkt. 10.
Skattepliktig uttak etter fradrag for skjerming blir ved skatteberegningen multiplisert med 1,24, jf. sktl. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum.
Uttaksverdien for aksjen, egenkapitalbeviset eller andelen utgjør ny inngangsverdi for aksjen, egenkapitalbevist eller andelen utenfor ordningen.
8. Formue
Innestående på kontoen formuesbeskattes på samme måte som aksjer, egenkapitalbevis og andeler som eies utenfor ordningen, se emnet «Aksjer – formue», pkt. 3.4 og emnet «Verdipapirfond», pkt. 2.
9. Overføring av kontoen
Kontoen kan overføres fra en tilbyder til en annen uten beskatning, jf. sktl. § 10-21 åttende ledd.
10. Opphør av aksjesparekontoen
Ved opphør av aksjesparekontoen, skattlegges innestående på kontoen fratrukket innskudd og gjenstående skjermingsfradrag som uttak fra kontoen, jf. sktl. § 10-21 syvende ledd. Se pkt. 3.3. Er innestående på kontoen lavere enn innskudd på kontoen, anses differansen som tap ved realisasjon av aksjer. Tapet multipliseres med 1,24 ved skatteberegningen og kan føres til fradrag i kontohavers inntekt.
Ved dødsfall anses aksjesparekontoen som opphørt, jf. Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 5.3.3 (s. 82). Kontoen kan altså ikke videreføres etter reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. 10-33. Dødsboet/arvingene behandles på samme måte som om aksjesparekontoen opphørte mens arvelateren var i live, jf. sktl. § 10-33 første ledd.